Hva kan forårsake mangler?

Det er mange ting som kan påvirke kroppens behov for næringsstoffer.

1. Kosthold: Et individ sitt kosthold er åpenbart det første man bør se på for å finne ut av om man trenger kosttilskudd eller ikke. For å sjekke hvorvidt man får i seg mikronæringsstoffer kan man plotte inn kosten sin i en kostholdskalkulator, som cronometer.com. Her vil man få resultater på hvor mye næringsstoffer som finnes i maten du spiser. Det er derimot ikke så enkelt som å følge disse veiledningene til punkt og prikke. Behovet for næringsstoffer er svært individuelt, og selv om de daglige verdiene som anbefales kan være en god pekepinn, gjelder de ikke for alle.
   
   Spiser du økologisk vil dette også ha en innvirkning på mengden næring du får i deg. Moderne landbruk sitt fokus på kortsiktig profitt har gått på bekostning av næringsprofilen til råvarer. Bruk av sprøytemidler, fokus på kvantitet, samt genmodifisering er faktorer her.
   
   Dermed anbefales det å kjøpe varer fra gårder med fokus på regenerativt landbruk, der jorda vil inneholde alle mikronæringsstoffene både dyr og planter trenger.
   ‍
2. Miljøpåvirkninger: Stadig rundt oss finner vi ting som kan ha en innvirkning på kroppens balanse av næringsstoffer. Sprøytemidler, ikke-naturlig EMF, og hormonforstyrrende stoffer er noen få eksempler som kan påvirke kroppens evne til å både ta opp, og å holde på viktige næringsstoffer.
   ‍
3. Livsstil: Stress, og bruk av rusmidler som kaffe og alkohol, kan tømme kroppens lagre for næringsstoffer, spesielt B-vitaminer og elektrolytter.
   ‍
4. Medisiner: Bruk av enkelte medisiner kan tømme kroppens lagre for næringsstoffer. Her er noen eksempler:
   - Kolesteroldempere: Koenzym Q10, Vitamin D.
   - Kjemoterapimedisiner: B vitaminer, vitamin C, magnesium.
   - Antidepressiva: B vitaminer, vitamin K & D.
   - Antibiotika: B vitaminer, vitamin K & D.

Hvordan vet du om du trenger kosttilskudd?

Ved å ta prøver av for eksempel hår, negler eller blod, kan man få et innblikk i hvordan status på næringsstoffer i kroppen ser ut.

Kroppen selv gir også tydelige tegn på at det er noe som er i ubalanse. Får man ofte kramper kan det tyde på lite elektrolytter som magnesium eller kalium. Et lavt energinivå kan også tyde på visse mangler. Det er viktig å merke seg at dette er en meget generell måte å undersøke næringsmangler på, og treffsikkerheten kan være lav. Om man mistenker næringsmangler hos seg selv eller en bekjent, bør man samle informasjon fra flere kilder før man diagnostiserer noe som helst.

Er noen kosttilskudd farlige?

Det korte svaret er ja. Et hensynsløst inntak av kosttilskudd kan gi ugunstige helseeffekter. Kroppen ønsker stadig å være i balanse, og det kan bli for mye av det gode.

Her er noen vanlige kosttilskudd som kan være farlige i store mengder:

• De fettløselige vitaminene A, D, E, og K: Siden disse er fettløselige vil ikke kroppen alltid ha like lett for å skille ut det som er til overs. Nyere forskning viser til at spesielt vitamin A kan ha helseskadelige effekter om det hoper seg opp i kroppen. 
• Mineraler som kobber og sink: Vanligvis vil man få i seg næringsstoffer fra mat. Her er de en del av et næringskompleks som jobber sammen for å metabolisere og bryte ned næringstoffene. Tar man unaturlige doser av et mineral som kobber eller sink kan dette i seg selv gi symptomer som kvalmhet og diaré, men også påvirke opptaket og metabolismen av andre næringsstoffer.(a)
• Adaptogene stoffer: Dette er stoffer som tilpasser seg kroppens behov og kan gi gode resultater for mange. Det er derimot ikke anbefalt å ta adaptogener kontinuerlig over lang tid, da dette kan forstyrre kroppens naturlige prosesser.

Heldigvis finner vi også en del kosttilskudd som er trygge i store mengder:

• Magnesium: Det estimeres at over halvparten av den vestlige befolkningen har magnesiummangel. Magnesium er involvert i over 800 enzymatiske prosesser, så dette kan føre til en rekke symptomer som lavt energinivå, stive muskler, og dårlig søvn. Overflødig magnesium skilles fort ut av kroppen.
• B-vitaminer: Dette er vannløselige vitaminer som kroppen enkelt skiller ut. Et balansert b-vitamin kompleks, eller næringsgjær (rikt på flere b-vitaminer) anses ofte som trygt. Vær varsom med makrodosering av enkelte b-vitaminer.
• Kreatin: Dette er et tilskudd som ofte blir brukt i en atletisk sammenheng, men som vi mener kan ha en positiv effekt for folk flest. Kreatin øker energiproduksjonen i cellene. Dette er av de mest undersøkte stoffene for sitt bruksmål, og anses som trygt.

“Let food be thy medicine”

Optimalt sett vil man få i seg akkurat det man trenger fra maten man spiser. I dagens samfunn er det dessverre ikke så lett lenger. Et fokus på profittmaksimering i landbrukssektoren har gitt råvarer en fattigere næringsprofil enn før. Kombiner dette med en moderne livsstil rik på rusmidler, og som stadig utsettes for stressende faktorer, og det er ikke noe mysterium at en stor del av befolkningen opplever næringsmangler. 

Å holde seg sunn i et samfunn fylt med fallgruver

Å identifisere næringsmangler kan være krevende, spesielt om de ikke gir noen akutt reaksjon. Vi har fått greie retningslinjer i form av anbefalte daglige verdier. Disse gjelder derimot ikke for alle, da enhver menneskekropp har et unikt næringsbehov, basert på både genetiske faktorer og livsstil. For mange vil det være nødvendig med en individuell kostholdsplan og nøye målrettede tilskudd.

Dessverre ser vi manglende tiltak fra helsemyndigheter, og mange ser seg nødt til å ta reisen mot et sunt liv på eget initiativ. Det er ikke alltid like lett, da det ofte kan virke som om brikkene er stablet imot din favør. Man blir nødt til å ta bevisste valg i et samfunn fylt med fallgruver fra aktører som kun har én ting på hjernen, penger. Det at du er her og leser denne artikkelen tyder på at du er på god vei til å ta hånd om egen helse. Vi ønsker deg lykke til på ferden.