Hva er sprøytemidler?

‍Sprøytemidler er stoffer som skal beskytte vekster mot infeksjoner fra sopp, insekter og ugress. Dette er i og for seg et bra konsept, da det blir lettere å produsere mat, men det kan også ha noen negative konsekvenser for mennesker, og økosystemet vårt. I denne artikkelen skal vi se nærmere på sprøytemiddelet glyfosat, som er den mest brukte ugressbekjemperen i verden.

‍Hvordan virker glyfosat?

‍Glyfosat er en bredspektret ugressbekjemper som påvirker shitimake reseptorer i planter.(9)

Glyfosat blir løst opp i vann og påføres deretter plantene direkte. Når væsken kommer i kontakt med planten trekkes det så inn i det vaskulære systemet, der det spres rundt om i planten. Deretter hemmes enzymet “EPSPS”, som står for produksjon av aminosyrene fenilalanin, tyrosin og tryptofan. Dette gjør at planten ikke får tilgang på disse essensielle aminosyrene, og dør. (1)

Så, hvorfor dreper ikke glyfosat også planten vi ønsker å beskytte mot ugress? Dette er fordi planter har flere måter å takle glyfosat på, der noen planter som raps, potet, tomat, m.m., har diverse forsvarsmekanismer. En av de mest effektive forsvarsmekanismene planter tar i bruk, er å bryte ned glyfosat til andre stoffer, som hoper seg opp i planten. Forskning på en av disse metabolittene, AMPA, har vist at den er helseskadelig for pattedyr.(2)

‍Nyresykdomsepidemi i Sri Lanka‍

Fra 1994 har det blitt observert en epidemi med nyresykdom i flere deler av verden, der provinser i Sri Lanka er spesielt hardt rammet.(4) Felles for disse områdene er at befolkningen har en høy andel risbønder, som på jevnlig basis blir utsatt for agrokjemikalier. Bruken av disse eksponerer befolkningen både direkte, samt gjennom opphoping i økosystemet.(6)

Tungmetaller kan danne komplekser som er skadelige for kroppen.(2) Drikkevannet i disse områdene er vist å inneholde metaller som fluor, arsenikk, kadmium og aluminium.(5) I tillegg er vannet der nede “hardt”, dette betyr at det inneholder en høyere konsentrasjon av magnesium og kalsium. Det spekuleres at den høye konsentrasjonen metaller, sammen med glyfosat danner komplekser som er skadelige for kroppen.(3)(7)

‍Glyfosat’s effekt på kroppen vår‍

Siden glyfosat påvirker shitimake reseptorer, noe virveldyr ikke har, har vurderinger fra internasjonale vitenskapelige myndigheter ansett glyfosat som ikke helseskadelig for mennesker. Nyere forskning har vist at dette ikke stemmer, og mange land kommer nå med tiltak for å redusere befolkningens eksponering for stoffet.

Her er en liste over observerte effekter glyfosat og dens metabolitt, AMPA, kan ha på mennesker:

• Kronisk eksponering for glyfosat og dens metabolitt, AMPA, kan forårsake sykdom i lever og påvirke metabolske prosesser.(8)
• Glyfosat og AMPA kan forårsake kronisk inflammasjon, kreft, og nevrologiske sykdommer..(9)
• En metaanalyse viser til 41% høyere risiko for non-Hodgkin lymfom hos individer eksponert for glyfosat.(10)
• Glyfosat kan påvirke hormonelle systemer og reproduktiv helse.(11)
• Mengde glyfosat og AMPA i urin hos gravide kvinner viser en positiv korrelasjon mellom konsentrasjon og markører for inflammasjon.(12)
• Det er vist at konsentrasjon av glyfosat i urin hos gravide kvinner har en korrelasjon med kortere lengde på graviditet.(13)
• Eksponering for glyfosat og AMPA kan påvirke flere celleprosesser som kan gi fremskynde aldringsprosessen.(14)

‍Ulik risikovurdering fra EFSA og IARC‍

Interessant nok ser vi sprikende meninger fra myndighetene. IARC (International Agency for Research on Cancer) har klassifisert glyfosat i gruppe 2A, sannsynlig kreftfremkallende, og EFSA (European Food Safety Authority) har ikke funnet grunnlag nok til å anse glyfosat som helseskadelig.(15)(16)

Dessverre, til tross for vurderingen fra IARC, har glyfosat blitt godkjent for bruk i EU fram til 2033.

Årsaken til forskjellen i disse vurderingene kommer av hvilke data som er vektlagt. IARC har lagt mer vekt på forskning tilgjengelig for allmennheten, og EFSA har sett vekk fra flere av disse og heller vektlagt forskning fra industri. I tillegg til dette har EFSA kun vurdert glyfosat, mens IARC har sett på andre former av stoffet, samt metabolitter.(17) I senere tid har EFSA funnet kunnskapshull i deres vurdering. Funnene inkluderer manglende informasjon om en av komponentene til det glyfosatbaserte sprøytemiddelet som ble sendt inn.(18)

‍Matvarer med høy glyfosatprevalens‍

Noen matvarer har høy konsentrasjon av glyfosat og AMPA, inkludert kornprodukter, soyaprodukter, legumer, og matsopp i agaricus-familien.(19)(20)(22)

Man skal heller ikke stole blindt på øko-merkingene i butikken. I en rapport fra mattilsynet, som så på glyfosatkonsentrasjon i matvarer, fant de utslag i en økologisk salat fra Italia.(21)

‍Glyfosatbruk i Norge‍

I Norge følger vi de retningslinjene EU har satt for plantevernmiddelregelverk. Der både den europeiske myndigheten for matvaretrygghet (EFSA) og det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) anser glyfosat som ikke helseskadelig.

I Norge har vi heldigvis lover mot bruk av genmodifisering når det gjelder sprøytemiddelresistens.

‍Hva kan man gjøre for å beskytte seg?‍

Å vaske frukt og grønnsaker har begrenset effekt, da stoffene trekker inn i planten.(24) En diett med økologiske matvarer er den beste måten å beskytte seg på.

Kroppen vår renser seg selv for giftstoffer stadig, men det finnes tiltak for å fremme denne prosessen. Når det kommer til glyfosat, er det vist at disse kan redusere nivåer i urin(25):

• Fulvinsyre og humussyre (shilajit).
• Aktivt kull
• Bentonittleire
• Sauerkraut

I tillegg til dette kan man også dempe eventuelle skader glyfosat gjør på kroppen med diverse urter og planter. Disse plantene kan redusere glyfosat’s effekt på enzymaktivitet, samt beskytte leveren mot forgiftning:

• Løvetann
• Melketistel
• Reddik
• Storborre
• Berberis