Nøkkelpunkter:

• Avhengig av kjemisk struktur, vil stabiliteten til fettsyrer variere.
• Flerumettet fett har to eller flere dobbeltbindinger og er sensitive for oksidasjon.
• Fettmetabolismen påvirkes i stor grad av hormoner. Livsstilsfaktorer som stress, søvn, fysisk aktivitet, og kosthold påvirker disse hormonene.
• Kolesterol spiller mange viktige roller i kroppen, og kroppen regulerer selv hvor mye kolesterol som sirkulerer i blodet.
• Et økende forbruk av industrielle planteoljer med høy prosentandel linolsyre har gitt ugunstige helseeffekter.
• Et overdrevet inntak av linolsyre er koblet til kreft, kronisk inflammasjon, diabetes type 2, og nevrologiske sykdommer som Alzheimer, demens og depresjon.

Introduksjon

Over de siste hundre årene har fett fått et dårlig rykte, og har blitt et synonym for usunt for mange. Dette er forståelig, da fedme og høyt kolesterolnivå er lenket til generelt dårlig helse. Men, det er ikke nødvendigvis bare mengden fett som sier noe om risikoen for å utvikle disse tilstandene. Det er viktig å skille mellom ulike typer fett, og anerkjenne at komplekse faktorer som hormoner, kostholdskvalitet, og livsstil spiller viktige roller i metabolismen vår.

Forskjellige typer fett

For å forstå hvordan fett i kostholdet kan påvirke kroppen vår er det viktig å kjenne til de forskjellige fettsyrene vi finner.

Mettet fett

En mettet fettsyre har alle sine karbonatomer bundet med hydrogenatomer. Dette gjør at disse fettsyrene er stabile, siden alt karbonet er “mettet” med hydrogen. Mettet fett tåler høye temperaturer og er resistent mot oksidering. De er rette i formen og pakker derfor lett sammen, slik at de danner et fast eller halvfast fett ved romtemperatur. Kroppen kan produsere mettede fettsyrer fra karbohydrater, og de finnes i animalsk fett og tropiske oljer.

Enumettet fett

En enumettet fettsyre har en dobbeltbinding i karbonkjeden sin. Her er to karbonatomer dobbeltbundet og mangler to hydrogenatomer, dermed er fettsyren “umettet” én gang. Enumettede fettstoffer har en bøy på posisjonen til dobbeltbindingen, slik at de ikke pakker seg så lett sammen som mettede fettsyrer, og har en tendens til å være flytende ved romtemperatur. Enumettede fettstoffer er relativt stabile. De blir ikke lett harske og oksiderer relativt sakte ved bruk i matlaging. Den enumettede fettsyren som mest vanligvis finnes i mat, er oleinsyre, hovedkomponenten i olivenolje. Menneskekroppen kan lage enumettede fettsyrer fra mettede fettsyrer og deretter bruke dem på forskjellige måter.

Flerumettet fett

Flerumettede fettsyrer har to eller flere par dobbeltbindinger og mangler derfor fire eller flere hydrogenatomer. Flerumettede fettsyrer er bøyd ved posisjonen til dobbeltbindingen og pakker derfor ikke lett sammen. Derfor er de flytende. To av disse, linolensyre og linolsyre, er essensielle fettsyrer som ikke kan lages av kroppen. De uparede elektronene ved dobbeltbindingene gjør disse oljene svært reaktive. De blir lett harske, spesielt omega-3-linolensyre, og må behandles med forsiktighet. Flerumettede oljer bør aldri varmes opp eller brukes i matlaging.

Hormoner og fettmetabolisme

Å redusere fettinntaket er ikke nødvendigvis løsningen for å unngå vektøkning. Menneskekroppens prosesser for å metabolisere og lagre næringsstoffer er langt mer komplekse enn som så, og kroppens lagring av fett påvirkes i stor grad av faktorer utenfor mengden fett i kostholdet, inkludert: inntak av karbohydrater, søvn, stress, og fysisk aktivitet. Felles for disse er at de påvirker hormoner, kroppens kjemiske budbringere, og disse spiller en sentral rolle i kroppens metabolisering av fett.

Her er noen av de viktigste hormonene som er involvert i fettlagring og forbrenning:

• Insulin: Produsert av bukspyttkjertelen, og er et nøkkelhormon i styringen av blodsukkernivået og lagring av fett.
• Glukagon: Produsert i bukspyttkjertelen, og virker som en motspiller til insulin og kan øke blodsukkernivået og stimulere fettnedbrytning.
• Leptin: Produsert av fettceller. Signaliserer til hjernen at du har nok energilagre (fett) og hjelper med å regulere energibalanse ved å undertrykke appetitten.
• Kortisol: Produsert av binyrene, øker i perioder med høyt stress og kan påvirke appetitt og fettlagring.
• Ghrelin: Produsert i magen, signaliserer til hjernen at kroppen trenger mat og kan påvirke fettmetabolismen.
• Thyreoideahormoner: Regulerer stoffskiftet og påvirker hvordan kroppen forbrenner kalorier.
• Østrogen: Et kjønnshormon som påvirker kroppens fettlagring og distribusjon.

‍

Kolesterol

Kolesterol sine roller

Kolesterol spiller mange viktige roller i kroppen, som blant annet oppbygning av cellemebraner, produksjon av hormoner og vitamin D (som faktisk er et hormon), og produksjon av galle.(21) På grunn av den essensielle rollen kolesterol spiller, streber kroppen etter å opprettholde en balanse av kolesterol gjennom en mekanisme kjent som kolesterolhomeostase. Når inntaket av kolesterol gjennom kosten reduseres, kan kroppen kompensere ved å øke sin egen produksjon. Denne evnen til å selvregulere kolesterolproduksjonen er en del av kroppens naturlige fysiologiske prosesser.

Ifølge Dr. Peter Attia, ved et gjennomsnittlig kosthold vil 75% av kolesterolbehovet dekkes av kroppen selv. Derav produseres 80% i cellene, og 20% i leveren. Videre forklarer han at prosessen for regulering av kolesterol er svært kompleks og flerlaget. Det meste av kolesterolet vi spiser blir faktisk ikke absorbert og utskilles av kroppen, spesielt fordi mye av det dietære kolesterolet er i en esterifisert form (CE), som kroppen ikke lett absorberer. Attia poengterer at gjenopptak av kolesterol som kroppen selv syntetiserer er den dominerende kilden til kolesterol i kroppen, og understreker at spising av kolesterol har veldig lite innvirkning på kolesterolnivåene i kroppen.(20)

Årsaker til høyt kolesterol

Siden kroppen holder et såpass tett øye på kolesterolnivået vårt, hva er det som gjør at noen får høyere kolesterol i blodet enn andre?

Kolesterol spiller en nøkkelrolle i å reparere og regenerere celler. Når det er skade eller inflammasjon i kroppen, reagerer kroppen ved å transportere kolesterol til skadestedet for å støtte celleveggens reparasjon og stabilisering. I en tilstand med økt eller kronisk inflammasjon vil det være et høyere behov for kolesterol, og kolesterolnivået i blodet vil øke. Kombinert med forkalkning av årene kan dette gi økt risiko for blodpropp og andre hjerte- og karsykdommer.

Industrielle planteoljer(omega-6)

Økende forbruk av industrielle planteoljer

Som en respons på frykten for kolesterol, har planteoljer med lavt et kolesterolnivå, blitt ansett som et sunt alternativ. Oljer som solsikkeolje, rapsolje, og soyaolje har erstattet mettede fettsyrer som smør og dyrefett, og over de siste hundre årene har forbruket av disse planteoljene eksplodert. Disse oljene er ofte prosessert med kjemikalier og høy varme, og består av store mengder linolsyre. Det estimeres at et gjennomsnittlig vestlig kosthold inneholder 5-10% linolsyre.

Israeli paradox

Israel har ett av de høyeste forholdene mellom flerumettede og mettede fettsyrer i verden, med et omega-6 inntak langt høyere enn USA og mange europeiske land. Dette gjør den israelske befolkningen til en ypperlig case-study på effektene av et kosthold med høyt omega-6 inntak. Til tross for at kosten virker ideell i tråd med matpyramidens anbefalinger, har befolkningen langt fra ideell helse. Det er en urovekkende høy forekomst av hjerte- og karsykdommer, hypertensjon, diabetes type 2, og fedme, som alle er knyttet til hyperinsulinemi og insulinresistens. Det er også en høy kreftforekomst og dødelighetsrate, sammenlignet med vestlige land.(2)

Giftigheten til flerumettede fettsyrer

Linolsyre

Et stort inntak av linolsyre er koblet til kreft(1)(2), kronisk inflammasjon(1)(3)(4), diabetes type 2(2), hjerte og kar-sykdommer(2)(5), og nevrologiske tilstander som Alzheimers sykdom(8)(9), autisme(8), depresjon(8), samt svekket hjerneutvikling(10). Vi skal nå se på de ulike effektene til omega-6, da spesielt linolsyre.

Omega-3 / Omega-6 balansen

En viktig del av flerumettede fettsyrer sin påvirkning på helse er balansen mellom omega-3 og omega-6. Et høyt inntak av omega-6 i forhold til omega-3 er proinflammatorisk på flere plan. Omega-6  og omega-3 kjemper om de samme enzymene, samt plasser i oppbygning av cellemembraner. Begge typer er innvolvert i produksjonen av signalstoffer kalt eikosanoider. Ofte er typene eikosanoider fra omega-6 proinflammatoriske, og de fra omega-3 er antiinflammatoriske. Et høyere inntak av omega-6 fettsyrer vil tømme kroppens lagre for omega-3, og de antiinflammatoriske egenskapene til omega-3 kan bli overveldet av omega-6 sine effekter. Det moderne kostholdet har et for høyt inntak av omega-6 i forhold til omega-3. Det estimeres at et gjennomsnittlig vestlig kosthold har et omega-6 til omega-3 forhold på 16:1. Et naturlig forhold historisk sett har vært mellom 1:1 og 1:3.(1)

Akkumulering av fettsyrer og oksidativt stress

Fettstrukturen til celler påvirkes i stor grad av fettsyrene vi får i oss, og cellemembranen er spesielt sensitiv for opptak av flerumettede fettsyrer. Et stort inntak linolsyre kan dermed føre til større mengder linolsyre i fettvev. Studier fra USA har vist at mengden linolsyre i befolkningens fettvev har økt fra rundt 8% til over 20% i tidsperioden 1961-2008.(1)

På grunn av flerumettede fettsyrer sin kjemiske struktur, er de sensitive for oksidering fra frie radikaler. Kroppens forsvar mot denne oksideringen er antioksidanter. En fettsyreprofil med en høy andel linolsyre vil øke behovet for antioksidanter, da spesielt vitamin E, som er fettløselig.(16)(17)(18) Om dette forsvaret overveldes vil det forårsake oksidativt stress. Et høyt inntak av linolsyre er vist å øke blodmarkører for oksidativt stress.(1) Denne oksideringen kan skape en kjedereaksjon som hopper fra ett molekyl til et annet, og kan dermed skade flere viktige molekyler i cellene våre, som DNA. Foregår dette over lengre tid kan det utvikle seg kreft.(1)

En høy andel flerumettede fettsyrer i cellemembraner er lenket til en svekket energimetabolisme, og tidlig aldring.(14)(15)(19)

LDL-proteiner

LDL (low density lipo-proteins) er proteiner som frakter kolesterol rundt i blodstrømmen. En av årsakene til utvikling av hjerte- og karsykdom er oksideringen av disse partiklene. Et høyt inntak av flerumettede fettsyrer kan og framskynde oksidering av LDL partikler.(1)

Produksjonen av industrielle planteoljer

Hvordan disse oljene er produsert vil også ha stor innvirkning på giftighetsgraden. Industrielle planteoljer gjennomgår en kompleks produksjonsprosess der det tas i bruk ekstremt høye temperaturer på opptil 250 grader celsius. Kjemiske løsninger som heksan blir også tatt i bruk. Den første fasen involverer dyrking av store mengder frø fra planter som soya, solsikke, mais eller raps. Etter høsting presses frøene for å trekke ut oljen. Deretter blir oljen raffinert gjennom prosesser som avfarging, avdufting og deodorisering for å fjerne urenheter og råtten lukt som produkt av oksidering, og for å forbedre holdbarheten.

Denne prosessen gjør allerede giftige oljer om til noe som ikke egner seg som mat.

Tilskudd og behov for essensielle fettsyrer

Bør man være bekymret for mangel på linolsyre og linolensyre?

De essensielle fettsyrene, linolsyre og linolensyre finnes i de fleste råvarer, og et normalt kosthold vil fint dekke behovet uten noen form for tilskudd eller planteoljer.

Omega-3

Som nevnt tidligere er en balansert tilnærming viktig, og et økt inntak vil ikke gi positive effekter. Dette gjelder også for omega-3, som til tross for sine positive effekter, fortsatt er en flerumettet fettsyre og har lett for å oksidere.

Et overdrevet inntak av omega-3 fettsyrer under graviditet er vist å gi et kortere livsløp hos rotter.(13)

Fiskeolje

Fiskeolje har blitt et vanlig kosttilskudd. Den vanligste produksjonsmetoden innebærer pressing og ekstraksjon av oljen, etterfulgt av en omfattende raffineringsprosess for å eliminere giftstoffer. Fettsyrene er sensitive for oksidering, og siden denne prosessen sjelden er perfekt, er sluttproduktet ofte oksidert. Dermed kan fiskeolje faktisk bli en kilde til skadelige frie radikaler i stedet for de ettertraktede omega-3-fettsyrene.

En bedre tilnærming vil være å spise fersk, villfanget fisk.

Helsemyndighetenes rolle og matpyramiden

Helsemyndigheter rundt om i verden spiller en avgjørende rolle i å veilede befolkningen om sunne kostholdsvaner. Matpyramiden, eller lignende kostholdsveiledninger, blir ofte utviklet for å illustrere det ideelle forholdet mellom ulike matvaregrupper. Disse retningslinjene har fokusert på å begrense inntaket av mettet fett og kolesterol. Imidlertid kan slike retningslinjer være basert på tidligere forskning og paradigmer, og det kan være en utfordrende og tidkrevende prosess å integrere ny viten. Spesielt når det gjelder et rollebytte mellom forskjellige typer fett, som er et intrikat og stigmatisert tema.